Sichuan dry-fried green beans

Første gang mannen min var på jobbtur i Kina, kom han hjem med en gave som formelig oste av 1500-tall. Fra det fjerne østen - en pose uvurderlig, sterk, syrlig, magisk Sichuanpepper direkte fra Sichuan! Veldig stas såklart, men Sichuanpepper har en ekstremt spesiell smak, og jeg har ikke akkurat måttet spinke og spare på den omtenksomme gaven. En spesialitet finnes det dog - og den er rimelig utrolig. DSC_0031

Du trenger; 500 gr grønne bønner/brekkbønner - 5 fedd hvitløk - 3 medium str vårløk - 1 liten knoll ingefær - sichuanpepper - peanøttolje eller en annen olje som tåler svært høy temperatur - salt.

Rens  brekkbønnene og skyll dem godt. Så må du tørke dem. Helt tørre. Det er to måter å se det på - enten som en zenaktig øvelse, eller som et ork. Du velger - men kun en av dem er særlig asiatisk.

DSC_0034DSC_0035

DSC_0040

Stek bønnene i en raus spiseskje olje på høy varme under kontinuerlig omrøring. Hvis du stopper å røre vil de bli brent, jeg anbefaler å ha en lillesøster som kan gjøre det mens du finhakker hvitløk og ingefær og skiver vårløk - hvis du ikke har gjort det allerede, da.

DSC_0044

Når bønnene er ferdige ser de ca slik ut - for lillesøsteren min meg tok det ca 10 minutter;

DSC_0050

Legg dem på en tallerken dekket med tørkerull eller noe annet papir som vil absorbere overskuddsoljen. Stek hvitløk, ingefær og vårløk kjapt i pannen.

DSC_0052

Knus noen sichuanfrø lett enten med kniv (de er veldig porøse) eller morter og ha i (her må du rett og slett smake deg frem, jeg tipper at en 5-10 korn er nok til å gjøre denne medium med interessant - slik jeg liker det) Etter etpar minutter, når det lukter helt magisk - har du bønnene tilbake i woken - stek alt sammen i 2-3 minutter, salt og server! Vi spiste dem med misosuppe og tofu, rekedumplings, ris og edamame. I tillegg lagde jeg (som noen oppskrifter tilsier, men ikke alle) en slags dressing av soyasaus, mirin, chilibønnepaste og sukker, men da jeg dresset bønnene i den druknet de helt, så jeg anbefaler å gå for den enkleste og mest autentiske varianten, uten "dressing")

DSC_0054

Til min store overraskelse var edamame (soyabønner) en superhit hos barna våre (20 mnd & snart 4 år) - de elsket å poppe soyabønnene ut av belgen, og syntes smaken var veldig god. Til dessert spiste vi noen fluffy kinesiske kjeks av brunt rismel og melk. DET er imidlertid for ekstremt spesielt interesserte.

DSC_0071