Kolonialen, Oslo

På bildet under er mannen min og jeg 4-5 år gamle, han til venstre, jeg med bollekinn bakerst. Det skulle ta hele 24 år etter barnehagen før vi så hverandre igjen, men da traff det heldigvis blink, iallefall etter noe semioffentlig overtaling. Og mandag 19 september feiret vi 8 års bryllupsdag! (Og at vi hadde vært kjærester i 8 år og... 2 mnd da, haha) Turen gikk til KOLONIALEN på Bislet. Nabolagsrestauranten som kanskje ikke ligger i vårt nabolag, men som vi var mer enn villige til å flytte oss for. Og vi angret ikke et sekund. 

Historien om Pontus og tanken bak Kolonialen har jeg - og sikkert du - lest mange ganger allerede. Men hva vil det si når en av Skandinavias beste ganer "snobber ned"? Hva lager'n da?

Først og fremst. Kolonialen var superfleksible og greie da vi fikk en tidsutfordring i forhold til når vi hadde bestilt bordet (for tre uker siden) og når barnevakten kunne komme - så de ommøblerte hele bordsettingen og lot oss komme en time senere enn avtalt. (Takk).

Nå er det jo slik at småbarnsforeldre sånn i utgangspunktet bare er sykt fornøyde med det å KUNNE GÅ UT og spise middag sammen, men det er jo ekstra stas når maten og drikken er med på å løfte kvelden like mye eller mer enn bare det å kunne spise middag med begge hender uten å måtte bestikke noen med Subway Surfer.

Vi startet med obligatorisk sprudlevin, samt utrolig godt brød, med UTROLIG godt, salt og syrlig smør. Jeg blir overrasket om de ikke har laget det selv, og i såfall må jeg bytte smørprodusent til hvaenn dette er på permanent basis. 

SMØR

Deretter fortsatte vi med østers. Jeg pleier utelukkende å spise østers med en skvis sitron og eventuelt litt pepper, ett unntak var da jeg i Berlin fikk østers i varm sake - og det var supergodt. Men! tok likevel sjansen på østers med hylleblomst og persille. De var fantastiske. 

ØSTERS MED PERSILLE OG HYLLEBLOMST

Det som er veldig deilig med å spise på Kolonialen, er at man jo har en grunnleggende tillit til Pontus, og derav turte iallefall jeg å bestille noen retter jeg kanskje ville hoppet over første gang jeg spiste et nytt sted. Vi fortsatte med to småretter og gikk over til en digg rødvin.

TOMAT, PECORINO, RÅ ERTER & LARDO

Dette er det beste jeg har spist i hele 2016. Ingenting over, ingenting vedsidenav.  Så fresht og spekka med umami, ertende (knis) salt og fortryllende syrlig. På den nye shortlisten over ting jeg ville valgt hvis jeg bare kunne spise en ting resten av livet. 

TARTAR, FRYSETØRRET LØPESTIKKE & KAPERS

Kjempegodt, og ny tvist (for mitt vedkommende iallefall) - med panko og pulver! Men jeg må si at det fortsatt er tartaren på Manfreds som troner høyest i mitt rå hjerte, med Baguette Americaine fra en gatesjappe i Brussel på andreplass - MEN - dette var en god nummer tre, og pall er pall!

ANDECONFIT

Haha, jeg glemte å ta bilde av andeconfiten, men som vi ble enige om - den er det den er - og det skal den forhåpentligvis alltid være. Noen ting er rett og slett aller best når det kokes i sitt eget fett. Her er iallefall Jonas som SPISER den, da.

OKSEKJAKER MED MANDELPOTETCHIPS & GRØNNKÅL

Vi hadde bordet til klokken 21, og regnet vel egentlig med at det skulle holde, men midt mellom østers og småretter gikk brannalarmen, og hele måltidet ble utsatt en 20-30 minutters tid. Også fordi vi gikk ut av lokalet en periode, men på vegne av alle med tinnitus, må jeg få lov å si at det er nok piping i hverdagen til at man skal trenge å måtte oppsøke den.

Dette førte til at vi ble flyttet til en bardisk før desserten, fordi det var en VELDIG VIKTIG GJEST som skulle ha vårt bord. I utgangspunktet var vi fortsatt veldig glade for at vi hadde fått utsatt vår reservasjon, og vi var høye på både god mat og at vi har klart å være gift i åtte år - men etter at vi ble flyttet ble det vanskelig både å få mer vin (som vi hadde veldig lyst på) og å bli helt kloke på hvilken servitør som nå hadde ansvar for oss. Etter å ha vært igjennom tre stykker fikk vi tilslutt regningen (som jo egentlig var ganske hyggelig, 2200-ish totalt for 8 østers, 2 x 3 retter, en flaske over gjennomsnittet god rødvin, spruddel, øl og kaffe). Vi rakk likevel å vente litt lenger enn det vi hadde planlagt (iom at vi ikke fikk tak i noen som kunne gi oss mere vin) - lenge nok til at vi la merke til at den UTROLIG viktige gjesten kom en knapp halvtime forseint - og vi faktisk lett kunne rukket å spise hele måltidet ferdig på "vårt" bord. 

(Lover å legge ut bilder av dessertene litt senere)

Men alt i alt et suverent sted som jeg gleder meg til å besøke igjen! Etterpå dro vi på boklanseringen til Linnèa Myhre, hvor det var alt det beste i verden; nydelige mennesker, masse spruddel, fabelaktig musikk og ubegrenset med Sørlandschips. <3

Sulten på mer? 

Følg gjerne matvrakbloggen på facebookinstagram eller legg meg til på snapchat: piaskevik