Svindelen baba ganoush

Jeg elsker baba ganoush. Det - og roastbeef og ost er de eneste grunnene til at jeg teorietisk sett kunne overlevd et lchf kosthold. aubergine Men at alle får det til å se ut som en rask og lettvint liten dipp, er intet mindre enn en matsvindel. Ikke at det er så himla komplisert, for det er det virkelig ikke. Men det tar tid.

Jeg vet ikke om de som sier de bare baker auberginen en halvtimes tid i ovnen har smakt på den ganoushen det produserer, men for meg kan den ikke sammenliknes med den du får av skikkelig tenåringsforelskaknesvake, møre auberginer som har bakt i ovnen i timesvis. Hurtig-ganoush blir for bitter, og med sitronen for syrlig - hvorpå slowfood versjonen blir en drøm av smak og fløyelsmyk konsistens.

Med andre ord! Prikk hull på auberginene med en gaffel. Bak dem så i ovnen på høy varme til de er særs skrukkete og hele huset lukter av bakt aubergine. La dem så ligge i isbad før du deler dem og fjerner kjøttet. Mos dette med stavmikser og bland i rikelig med olivenolje, smak deg frem med ferskpresset sitronsaft, Tahin, salt og cayennepepper. Juster med hvitløk. Avkjøl og server toppet med mer olivenolje og finhakket bladpersille.

Dette er også perfekt festmat, og best blir det hvis du lager opp en mengde med auberginer når du har tid og fryser ned det bakte "fruktkjøttet". Tin det dagen før festen og vipp opp kveldens samtaleemne hvis du har like bra venner som mine. Nevnte jeg forresten at vi hadde et auberginetre i hagen da jeg bodde på Gran Canaria? Lite visste vi om økologi og baba ganoush i 1992!