oliven

Nord-Afrikansk kylling (#snikskryt)

Her følger oppskriften på verdens beste kylling, og artikkelen som gjorde den verdensberømt. DSC_0009

Du trenger: Kyllinglår - grov dijonsennep - sitron - honning - grønne oliven - hvitløk - persille - og konservert sitron. Til fire personer vil jeg si ca 4-6 kyllinglår, 2-5 ss sennep, saft fra 2 sitroner - 2-5 ss flytende honning - 2-5 hvitløksfedd.

(Det siste er ganske vanskelig å få tak i, men vi har etter lang tid endelig funnet det på grønnsakshandleren på Grønland i Oslo. Kan eventuelt lages selv, men det tar sånn ca 6 uker...)

Bland sennep, sitronsaft, honning og finhakket hvitløk. Dekk kyllinglårene i blandingen og la marinere i kjøleskapet - helst over natten, men etpar timer er bedre enn ikkeno. Deretter drysser du litt flaksalt over kyllingen - og så har du rett og slett hele sulamitten i en ildfast form, i stekeovn på ca 180 grader i ca 50 minutter. Sausen skal være klissete og husk å sjekke at kyllingen er godt nok stekt! Server med finhakket persille, skivet oliven og skivet konservert sitron. (Man bruker kun sitronskallet.)

DSC_0005framsnakking_224824-0framsnakking_224824-1

Holla at the ice-man!

IMG_2611.jpg

Det er ikke så enkelt som man skulle tro å drive matfotografering på restaurant samtidig som man prøver å holde en på to og en på fire sånn delvis ved bordet, og med minst 1/3 av maten på tallerkenen i magen og ikke på gulvet. Men her er et lite knippe av de tingene vi har rukket å knipse mellom heseblesende middagsøkter i Barcelona: La Canete; her spiste vi denne deilige tunfisktartaren med mascarponecreme, hummer-croquettes, babyblekksprut med kantarell og en helt magisk kald salat med grønne bønner, pesto og høvlet parmesan. Jeg som var helt sikker på at jeg var ferdig med pesto! Bildet under har datter (4) fotografert;

IMG_2613

Rett over gata for La Canete finner du tapasbaren "Perla De Oro" som også var fantastisk, dog endel mer lowkey enn Canete. Nok etpar bilder fotografert av datter (4);

IMG_0079IMG_0076

Også spiste vi litt, da - de beste hvitløksmarinerte oliven jeg noensinne har smakt:

IMG_2591IMG_2587

Mørke sjokoladetrøfler med olivenolje og havsalt. Slår bare aldri feil!

IMG_0111

Lunch på stranda; Club-sandwich og tacitos:

IMG_2599IMG_2600

Utsikt fra verandaen i Barcelona; El Poble Sec leverte altså!

IMG_2634

Un Gastrobar de puta madre!

Jeg har spist god mat andre mennesker har laget. Igjen. bilde 2-4

Da vi som nybakt tobarnsfamilie booket en ferietur til Mallorca (GRØSS) i 2012 - visste vi lite om hvilket sterke og nærmest sakrale forhold vi ville få til Gastrobarer. Men! Da vi oppdaget Dannys Gastropub, kunne vi puste lettet ut - ferien skulle inneholde mer enn pølser og chips! Poenget med denne lille historien; både Jonas og jeg er SVÆRT positivt innstilt til konseptet "Gastrobar".

Men Bon Lió er altså så bra at vi hadde gått derfra som troende åkke som.

bilde (2) bilde 1bilde 2

Ceviche av kamskjell fra Hitra og fersk makrell:

bilde 3bilde 4

Gazpacho med basilikum, agurk og olivenolje. Den var SÅ syrlig, men så utrolig god.

bilde 3-2

Umami-HEAVEN; Sjøkreps, tomat, den rouxaktige greia fra Bouillabaisse og oliven"juice".

bilde 4-2

Risotto med gjeitostcreme, persilleolje og stekt pata negra:

bilde 4-3

Jeg husker faktisk ikke helt hva som var tilbehøret her; men jeg husker at torsken var helt magisk tilbredt. Jo! Og det var noe trøfler! Det var noe trøfler.

bilde 2-2

Dette ble kalt chorizo-pannacotta, men i retrospekt kan jeg ikke huske noe fløte <3

bilde 1-2

Gåseleverterrinne med rabarbarakompott og krydderkakebrødkrum:

bilde 1-3

Stekt skinke med paprika og noen helt SJUKE poteter. Smakte nesten som huevos abuelas, bare uten egg da.

bilde 4-4

Ok, ok. At jeg ikke har tenkt på dette før! Stekt kylling med lun salat og mandler. HALLO!

bilde 2-3

God ost, pen mann, glaserte makademianøtter.

bilde 4-5

Magisk dessert med jordbær, basilikum, shortbread og pop n crackle <3

bilde 1-4

(Vi kommer så sinnsykt tilbake så snart vi har barnevakt igjen!)

Public service announcement; Bacalhau!

20130404-155430.jpg

(Dette er egentlig mitt første blogginnlegg, publisert i april 2013 - men jeg ble nødt til å publisere det igjen, etter heftig etterspørsel om oppskriften fra denne glade gjengen av klippfiskskeptikere - som (nesten) samtlige forsynte seg to ganger.) 402a5c387b0011e3a7dc1272c310b776_8

Da jeg smakte min venninne Renatas usannsynlig gode Bacalao, ble min kjærlighet til klippfisk gjenopprettet. Heldigvis.

BacalaoI 2001 forspiste jeg meg på Brandade, og bare tanken på klippfisk har vært nok til å drepe alle former for apetitt siden. Det var derfor med skrekk og gru jeg satte meg ned ved det alltid så sjenerøse middagsbordet til Erlend og Renata, bare for å oppdage at vi skulle spise Bacalao, og bare det. Ikke så mye som et blad hjertesalat eller en brødskalk så langt øyet kunne se.

Hadde det ikke vært for at jeg var langt forbi skrubbsulten og to dager over termin, kan det hende jeg faktisk hadde stått over, SÅ terroriserende var mine minner av klippfisk. Men heldigvis (og kanskje ikke overraskende) var jeg det! Det var en helt magisk opplevelse, og jeg ser den magien igjen hver gang jeg serverer den til noen som aldri har spist ekte, brasiliansk Bacalao før. Det var faktisk på nære nippet at jeg forspiste meg klippfiskorientert en gang til! Da jeg etpar måneder senere spurte Renata om jeg kunne oppskriften, fikk jeg denne fantastiske tekstmeldingen: Renatasms

Og det var virkelig alt som skulle til. Ikke glem å vanne ut fisken et døgn i forveien, samt å skifte vann etpar ganger. Lykke til! Dette er virkelig verdens beste baccalao.