La det bli lys!

Jeg vil ikke si at det skjer hver dag, men hver uke treffer jeg noen som spør hvor det blir av oppdateringene på matvrakbloggen. Det er faktisk helt vanvittig hyggelig, jeg ser jo at trafikken er jevn og trutt selv om jeg ikke har publisert noe på over et halvt år. Takk!

De siste månedene har jeg sakte, men sikkert begynt å oppdatere matvrakbloggens instagram, og ikke minst (kanskje viktigst for hele bloggpakka) - jeg har begynt å like å ta bilder av mat igjen! For mat har jeg selvsagt laget hver dag, selv om jeg ikke har delt oppskriftene her.

IMG_1340.JPG

En av grunnene til at jeg er blitt så glad i å ta bilder igjen er rett og slett (og dessverre ikke sponset, hehe) at jeg har byttet ut alle lampene på kjøkkenet! Tidligere hadde vi noen industriaktige lamper, inspirert av Københavnlampene. De var virkelig veldig kule altså, men sendte lyset kun nedover - og med unntak av noen få sommermåneder, ble kjøkkenet mitt ofte for mørkt til å kunne ta ordentlig fine bilder. (Uten å investere i masse dyrt lysutstyr - men asså - dette er en matblogg, ikke en fotoblogg)

Men! Så besluttet vi å gå all in, og kjøpe åtte nye lamper fra Jasper Morrison. Ltt fordi Glo Ball etter min mening er den fineste lampen laget i historien, litt fordi den matte glassoverflaten lager det deiligste lyset i verden, og litt fordi vi har 20 små Glo Ball lamper rundtomkring i bjelker og tak sånn ellers i huset, så hva er vel ytterlige åtte sånn fra eller til?

I gangen opp mot vårt soverom er det tre lamper på en av de originale trebjelkene.

I gangen opp mot vårt soverom er det tre lamper på en av de originale trebjelkene.

Vi har ni lamper i takbjelkene på soverommet. Når de dimmes på kvelden kan man nesten få følelsen av å ligge under åpen himmel.

Vi har ni lamper i takbjelkene på soverommet. Når de dimmes på kvelden kan man nesten få følelsen av å ligge under åpen himmel.

Og det ble så FINT!  Og jeg er så glad i dem! Og bildene blir fine selv om jeg tar dem på kvelden etter at barna har sovnet og oppvasken er tatt. Selv plantene er lykkeligere nå. 

IMG_1341.JPG

Og du? Takk for at du fortsatt er her <3

Sulten på mer? 

Følg gjerne matvrakbloggen på facebookinstagram eller legg meg til på snapchat: piaskevik

Stavmikser: Bamix

NB. Dette produktet/denne produktomtalen er IKKE sponset, betalt eller liknende. Stavmikseren og tilbehøret har jeg fått til jul og i bursdagsgave fra svigermor og søsken.

Vis meg din stavmikser og jeg skal si deg hvem du er. Haha, tenker du kanskje - men nei, jeg mener det. Hvilken stavmikser du har sier (faktisk) like mye om deg som hvilken bil du kjører, om du foretrekker hytte med eller uten innlagt strøm, om du kan se poenget i å handle bærekraftig, kutte plastkonsumetet ditt, fly mindre, trene mere, være snill mot naboen og så videre, og så videre. Hvordan i alle dager kan jeg påstå det, spør du kanskje?

Lett. Det er nemlig (etter min mening) en stavmikser som er hevet over alle stavmiksere. I likhet med supermennesket skissert over. Men heller ikke den er perfekt.

Jeg bestemte meg for snart to år siden for at jeg ville ha en ny stavmikser. Så jeg leste meg opp og havnet på Bamix etter å ha lest diverse tester og litt historie. Romantikeren i meg elsker at det var Bamix som fant opp stavmikseren i 1950. Matvraket i meg elsker at den ofte figurerer på bilder av kjøkkenheltene mine.

Men helt ærlig, småbarnsmoren i meg som prøver å ta oppvasken fortløpende, hun er ikke særlig imponert - den er nemlig sannsynligvis den vanskeligste av dem alle å vaske opp. Litt som den 18 år gamle bilen vi beholdt til den knela helt. Eller hytta vi drar til så ofte vi kan, hvor du må gå et kvarter på ski for å hente vann. Eller når vi kjøper kjøtt rett fra bonden, eller kaker fra Lille Tøyen Kolonial, eller dropper innpakket frukt, tar Norgesferie år etter år, eller sykler til jobb, eller panter flasker for naboen og så videre og så videre og så videre. Et mer tungvint liv? Ja. Men så innmari det livet jeg vil leve.

Så før jeg skryter videre av den, merk deg det da. De har kanskje oppdatert både motor, materialer og utseende siden 1950, men - den blir fortsatt laget som om den skal vaskes opp av en som er 100% hjemmeværende - på nettopp 50-tallet. 

Når vi først tar for oss det negative - og dette er mulig det bare er jeg som føler - men den er også "50-talls" barnesikret. Ikke at jeg egentlig er bekymret for at barna mine skal bort til stavmikseren, jeg er mer bekymret for mine egne fingre, og for kombinasjonen holde med høyre, smake med venstre, og den digge knappen som liksom bare sitter perfekt under pekefingeren når du holder den. Dette er jo ikke et ekte problem, det har bare ført til at jeg er blitt veldig flink til å ta ledningen inn og ut før og etter bruk.

Tilbehør jeg har er SliceSy (takk Amalie!) og Prosessoren (takk Patrick!). Med unntak av matpreppen til den ene festen i året hvor det henger 150 stykker i hagen, så er disse tre stort sett alt jeg trenger av kjøkkenmaskineri i hverdagen, på ekte.

I SliceSy tilbehøret har jeg gjort alt fra å lage 5 liter gazpacho in a flash, til å rive 3 kg gulrot på fem-ti minutter, laget falaffeldeig, salsa og mandelsmør. Den har tre forskjellige rivjernapplikasjoner, men jeg har tilgode å få den til å spare tid på å rive ost, dessverre. Tilslutt gikk det da jeg frosset osten, men da gikk det selvsagt raskere bare å gjøre det for hånd. Med Prosessoren har jeg knust kaffe, brødsmuler, nøtter til nøttestek og hardere grønnsaker. Og hold deg fast; jeg har laget kikertmel! Og mandelmel! Og mel av forbudt ris, og Riceberry, som jeg skal skrive mer om snart, herrejemini for en oppfinnelse.

Jeg vet at flere av dere har kjøpt Bamix allerede, og jeg anbefaler den virkelig. Den er litt dyr, men rimeligere enn å bytte ut stavmikser hvert tredje år, og den er kraftigere enn noen stavmikser jeg har hatt tidligere - den er min femte i rekken. Husk at den ikke går i oppvaskmaskinen, men (nesten) alt tilbehøret gjør det. Vær litt forsiktig fordi den er laget før man drev med barnesikring, noe også vi voksne er blitt vant til at alle produkter skjermer oss med.